Diddy Kong Racing DS

Fra Kanal2

Denne artikkelen er egentlig ikke en anmeldelse av spillet Diddy Kong Racing DS, men er skrevet av Cless i en lignende sjanger, og hører derfor til under Cless' anmeldelser.

Diddy Kong racing DS er litt av et spill.

Da jeg kom hjem fra byen en lørdags kveld for noen uker siden og skulle spasere inn inngangsdøra til huset mitt lukta jeg noe rart. Det luktet som sure sokker og sitronsaft blanda sammen i ei spybøtte full av magesyre. Først tenkte jeg at det bare var naboen som lagde middag, men da jeg så på klokka som var 23:43 forstod jeg at dette ikke var tilfellet. Jeg fulgte etter lukten. Etter en spasertur som varte i cirka 20 sekunder kom jeg fram til stedet lukten hadde utbredt seg fra, nemlig min egen postkasse! Jeg åpnet lokket på postkassa med varsomhet ettersom jeg var redd for å finne noe av ekkel konsistens åppi den. Til min store overraskelse var det bare en helt vanlig konvolutt der. Etter å ha tenkt litt i et par minutter bestemte jeg meg for å ta den med inn i varmen. Jeg løp inn, låste døra etter meg og tittet ut igjennom vinduet for å se om det var noen som fulgte etter meg. Det var det heldigvis ikke, bortsett fra katten til naboen min, Konstabel Steinpus. Fy av meg som jeg hater den katten! Men nok om det. Jeg slengte den mystiske konvolutten på bordet. Var nemlig veldig pissetrengt, slik som mange er når de nettopp har kommet hjem fra byen. Så jeg sprang bort til toalettet og kasta av meg buksa. Nå skal jeg ikke gå så veldig detaljert inn på dette, men jeg kom i hvertfall ut 20 min senere, glad som en tunfisk. Jeg hadde på dette tidspunkt kun en tanke i hodet mitt: "konvolutten må opp raskere enn svint!" For å kunne utføre dette var at en ordentlig kniv var en nødvendighet. Uten kniv kunne jeg jo komme til å skade innholdet, noe jeg så absolutt ikke ville! Jeg gikk i skuffen til faren min og plukket ut den beste kniven jeg fant. Det var en ordentlig militærkniv. En sånn som Solid Snake bruker i Sneak Eater, om dere forstår hva jeg mener. Etter en rask tur bort til slipesteinen og tilbake inn på kjøkkenet igjen var jeg var klar for å åpne den meget spesielle konvolutten. Med et raskt kutt var konvolutten åpen. "Mission accomplished" suste raskt igjennom hodet mitt, men dette var langt ifra slutten. Det som lå inni der kom til å by på langt større problemer enn jeg på det tidspunktet kunne tenke meg!

Diddy Kong Racing. Jeg elsket det da det ble utgitt for Nintendo 64 tilbake i 97. Det var liksom fett. Spennende å kjøre rundt på den store øya og finne huler med morsomme baner og utfordringer. Ikke at det var stort mange bilspill å velge imellom. Det var først og fremst dette spillet og Mario Kart 64 som var aktuelle. Jeg likte helt klart best Diddy Kong Racing. Dessverre har psykisk avvikende personer klart å ødelegge spillet totalt. Hvordan i huleste skal man klare å snurre rundt på skjermen med stylusen somtidig som man skal trykke på den forbannede d-paden? skrotblink. Å blåse i gang flyet er heller ikke noe å rope hurra for. Hele skjermen blir fylt med spytt og matrester fra frokosten, da du spiste makrell i tomat, på null komma niks. Ikke nok med det: ballongsprengnings-modus... Øhh, hva er det for noe rart? Man skal snurre på skjermen og sprenge ballonger ved å trykke på dem... Jeg sier ikke mer! Styringen er heller ikke noe bra. Mulig at den ikke var det i 97 heller, men da hadde vi heller ingen bedre alternativer. Mario Kart DS er så utrolig mye bedre enn dette spillet at jeg ikke har ord for det. Rareware rula gata før, men nå er de uheldigvis bare dritt.

Konklusjon: Ikke kjøp Diddy Kong Racing DS. Dette er ingen anmeldelse, bare en advarsel.